Før, da jeg gikk en tur på butikken, for om lag 15-20 år siden, så var det annerledes i samfunnet vårt. Da kom jeg gjerne på butikken med handlelisten. Som regel traff jeg på en del mennesker jeg kjente og kunne slå av en prat, jeg kunne stå å snakke med venner og kjente en lang stund. Så gikk jeg hjem og hadde kanskje fått en stor dose med sosial kontakt bare i løpet av handleturen.

Går jeg i en butikk i nærmiljøet i dag, så er det ikke like mange folk og treffe og jeg merker at det ikke er tid til å snakke med de jeg treffer eller så har ikke de tid til å prate med meg. Det som slår meg er at med alskens sosiale medier, Facebook, snap-chat og liknende media, så er kontakttiden vi er vant til å ha med hverandre blitt kortere. Sitter vi på face book, så er vi vant til sporadisk kontakt som varer mye kortere. Kontakttiden med hver enkelt person vi møter er blitt kortere i takt med at antall Face book-venner har økt. Mange har installert Facebook-appen på sin smart-telefon. Da blir vi i enda større grad frakoplet omgivelsene i rundt oss og vi forholder og mere til de kontaktene vi har på appen enn de menneskene vi møter i det daglige.

Overført til butikken så blir det da at vi bare ser hverandre, og bare registrerer at vedkommende er der , eller ikke det engang. Butikken blir det nye chatterommet der vi kan ignorere og blokkere vedkommende vi ikke vil snakke med.

Vi er ikke nødt til å forholde oss fysisk til hverandre. Dette gjør noe med oss tror jeg , vi blir vant til å forholde oss til hverandre gjennom en pc-skjerm. Hjernen blir innstilt på at sosiale møter vare kortere. Likedan blir hjernen programmert til å motta mer sosial stimuli pr sekund enn ved vanlig sosial kontakt, dette fordi at varslene som kommer til enhver tid stimulerer lyst-senteret i hjernen som blir da enda mer grådig på å bli tilfredsstilt..

Rent helsemessig så fungerer vi sånn at når vi fysisk er i samme rom, så vil hjernen vår registrere signaler ifra andre og vi vil fange opp andres energier og nyte et fysisk fellesskap, selv om vi ikke snakker med alle i rommet. Professor i positiv psykologi, Barbara  Fredrikson hevder at det er nesten sunnere å være i et fysisk samme rom med folk vi ikke kjenner, enn å være på et nettsted og ha såkalt viral kontakt med hverandre. Internett og sosiale media kan aldri erstatte fysisk nærvær.

Enkelte har begynt å praktisere nett-frie dager. Dette synes jeg er meget positivt. Da kan kroppen får hvile ifra den konstante stimulien en tid.

Et fenomen som har pågått en stund nå, når diskusjonsgrupper på nettet er noe som mange deltar på. Det som har utviklet seg i den senere tiden er såkalt trolling.

Et nett-troll er en person som deltar i en nett-debatt av den grunn for å få opp temperaturen i diskusjonen. Et kjennetegn med en slik diskusjon der et nett-troll , ett eller flere , er at diskusjons-tråden blir nesten uendelig lang. Dette fordi at nett-trollet sørger for å komme meg underliggende provoserende utsagn, slik at folk som ønsker å delta i en saklig diskusjon på dette forumet blir unødig provoserte. Det man som sagt merker er at tråden aldri tar slutt.

En person som er et slikt nett-troll har likedanne trekk ellers utenfor nettet. Et kjennetegn er at denne personen henter næring utifra andre menneskers raseri og finner dette underholdende. Ikke ulikt mennesker med  dyssosial personlighetsforstyrrelse så liker nett-trollet å se at andre blir opprørte.

Også lik den dyssosiale personligheten så blir nettrollet svært «opprørt» hvis noen pirker på han, mens han kommer med nedverdigende uttalelser og provoserende utsagn på løpende bånn. Når debatten begynner å dø ut er det bare å komme med en ny kamuflert spydighet slik at folk blir provoserte igjen.

En slik adferd er kanskje ennå vanskelig å slå ned på, lik alle med dyssosial personlighetssforstyrrelse som går fritt rundt i samfunnet.

w