Da er vi kommet ti 2 Søndag i advent. Snøen er så vidt begynt å komme her hvor jeg bor. Det er mange som gleder seg til Jul, jeg er vokst opp på 70 og 80-tallet og da var det ikke snakk om at noe gruet seg til til Jul. Da gledet vi oss alle da.

Jeg vet ikke hva som egentlig var så forskjellig på 80-tallet med Julen enn i dag, egentlig. Vi var jo alle stort sett medlem av en kjernefamilie, det var mye samhold, vi måtte besøke slektninger og bekjente for å skaffe oss de tingene vi trengte til jul, f.eks besøkte jeg og min far alltid en mann like før jul som solgte Juletre.

Det som er forskjellig  dag er at det er et annerledes familiemønster. Det er mine barn , dine barn og våre barn. Samlivsformene har på en måte grepet inn i Julefeiringen. Konflikter og uenigheter taes med inn i høytiden der vi egentlig skal ha det koselig sammen. Noen velger å dra inn disse konfliktene på denne tiden framfor å utsette de til etter høytiden er ferdig. Det er som om følelser blir forsterket enda mer når det er høye forventninger om at man skal det koselig. Mange sverger til at de passer best inn i den vanlige hverdagen og ser bare egentlig fram til at det hele er over.

En annen ting som er pågående i Norge i dag er flyktning-krisen. Hvor stor del skal Norge ta på seg av ansvaret om å ta imot antall flyktninger som søker asyl? Det etter mitt skjønn urealistisk å tro at vi kan hjelpe alle, og heller mer realistisk å tro at vi skal prøve å hjelpe noen. Å ta imot en stor mengde flyktninger  vi si at vårt eget velferds-apparat må tåle å få en større påkjenning imot å ta hånd om mye flere mennesker enn vanlig.

Så da får vi tro at det går imot en fredelig Jul for de fleste av oss. Noen velger å forlate landet og dra til Syden og være der under hele høytiden.Bort ifra kulde og is og nedover til sol og varme. Julen er også forventningenes tid. Vi venter på at det skal bli Juleaften. For mange betyr Jule ferie en to ukers fri ifra jobben. I mange bransjer er det høyt press i tiden før jul, og bare det å se fram imot et lite avbrekk og få en lite «time out» gjør godt. Tiden før Julen er også julebords tid. Da er det vel mange historier som går på at noen tar den helt ut på julebordet, sier sin mening om sjefen og får litt for mye alkohol innabords.

Det er mange som har gode følelser knyttet til julehøytiden, andre har ikke så gode minner knyttet til dette. Det å sitte ensom på julekvelden er en tung påkjenning for de det gjelder. Da gjelder det å tenke: «Hva kan jeg gjøre for å strekke ut en hånd til en som kan ha det litt vanskelig nå som julehøytiden nærmer seg og det er dette presset om at alle skal ha det så hyggelig?». Det er ikke så mye som skal til:  Et besøk, en samtale over en kopp kaffe, mange tunge følelser kan bli løst opp da.