Våre relasjoner som er gode er det viktigste vi har når det gjelder å beholde en god helse og et godt liv. Å leve i sunne relasjoner til de vi omgås til daglig gjør oss godt. Men hva med de relasjonene som ikke gjør oss så godt, de som skader oss?

Mange lever i vanskelige relasjoner til en eller flere mennesker. Det kan være på jobben eller i familien eller i forholdet. Det kan være litt vanskelig å unngå denne ene negative personen, enten det er grinebiteren på jobb eller et familiemedlem vi ikke har det bra når vi er sammen med  han eller hun.

Forhåpentligvis så har vi nok av andre personer i rundt oss som gjør oss godt , slik at den ene slitsomme kontakten vi har kan tåles, hvis ikke vi har så mye med han eller hun å gjøre. Vi kan redusere kontakten til et minimum til denne personen og bare ha kontakt når vi må, hvis vi må.

Det som er viktig å tenke på er ihvertfall at vi ikke begynner å tilpasse oss den ene relasjonen som er dårlig. Vi må ta et valg på at det er de gode menneskene i livet vårt vi ønsker å ha et forhold til. Å begynne å tilpasse seg den ene negative relasjonen, som ganske sikkert gjør noe negativt med vår selvfølelse og vår tro på oss selv, kan bli skjebnesvangert. Noen av oss opplever å ha stemmen til de relasjonene i livet sitt som ikke er gode, inne i sitt eget hode, og hver gang vi skal foreta oss noe, så hører vi denne indre kritiske stemmen si at «Du får det ikke til» , «Du er ikke verdt noe», «Hvem tror du at du er?».

Dess mindre kontakt vi har med dette familiemedlemmet eller denne kollegaen, dess svakere blir denne kritiske stemmen, og vi kan få et godt liv. Men det handler om å være obs på at denne negative relasjonen ikke skal få bryte oss ned. Vi velger å tilhøre det gode fellesskapet, og vi velger bort den dårlige relasjonen.

Jeg har nå kommet til at det er på tide med litt studiepåfyll. Bachelorgraden var ferdig i fjor. Den handlet om sosial kapital og mulighetene for å komme seg ut av en ruskarriere.

Når jeg nå ser framover så er jeg ikke helt sikker på om det er sosiologien som jeg vil gå videre på. Sosiologi og Psykologi er beslektede fag. Om det blir en master er litt tidlig å si, men det frister. Det blir vel innen samfunnsvitenskap mest sannsynlig. Jeg får bruke sommeren å fundere på.

Ellers er nå ferien igang for min del, jeg har allerede hatt en uke. Det er godt å la batteriene fylles opp igjen. Vekk fra den daglige rutinen. Turer i fjellet og i skog og mark. Treningen har også litt sommerferie.

Det å få fire uker sommerferie, (fem til sammens medreknet øvrige feriedager) er vel å se på som en belønning for å ha stått på i ett år og det er ett år siden ferien forrige gang. Kroppen vår trenger dette.

Etter ferien så er det som oftest godt å begynne på igjen. Da har man hvilt ut i noen uker og er klar for ny dyst.

Så får vi håpe for oss alle at høsten blir fin med gode opplevelser når hjulene begynner å gå igjen.

Med før den tid så er det avslapping, avkopling, selskap med venner og de nærmeste.

God Sommer!!