Rosabloggere , de som sitter og har meninger på ulike blogger og som provoserer med sine banale innlegg. Å ta bilde av merkeklær og helseprodukter, smoothier og vise for oss andre at de bruker botox.

Det som får noen mennesker til å reagere er at det hele er så grenseløst banalt, ihvertfall for noen. Sminke make-up, mascara og allskens skjønnhetsprodukter appelerer vel ikke til intellektet hos de fleste av oss. Disse bloggerne blir ikke beskyldt for å være så smarte, eller er det det de nettopp er?

Disse bloggerne får gjennomgå i kommentarfeltene. Hva er det som får folk til å regagere som de gjør? Det er da bare noen unge damer som skriver om seg selv og hverdagen sin i tillegg til å reklamere for noen skjønnhetsprodukter? Kanskje er det nettopp fordi det er så grenseløst banalt at vi andre bare rister på hodet. De tiltrekker seg også mye oppmerksomhet. Kanskje nettopp fordi de appellerer til noe i alle av oss som er å pleie seg selv og være litt selvopptatte. Så kanskje så føler vi andre oss litt truffet?Litt ihvertfall. I psykologien snakker man om projisering, det vil si at hvis en person har noe  ved seg selv som er godt utviklet eller godt representert, så vil jeg føle en viss misunnelige over at denne personen hvis dette er en side av meg og min personlighet som ikke er like sterk.

Disse unge kvinnene er da bare litt sunt selvopptatte, kanskje for noen er det overdrevet, men allikevel. Kanskje vi andre som lar oss irritere og provosere av bloggere som det her er snakk om er altfor tullet inn i denne samfunnskværna, der du ofte må oppgi ditt eget «jeg» for å «passe inn». Kan skje våger disse unge kvinnene å ta et lite skritt utenfor konformiteten, utfordre noen grenser i oss og i seg selv.

Det som kanskje er en realitet er at disse unge kvinnene( og noen unge menn) er den neste generasjons ungdoms-idoler, en slags idoler ihvertfall. Før var idolene skuespillere og pop og rocke-musikere. Nå er bloggerne blitt en slags ikoner som unge mennesker skal måle seg opp imot.

Jeg ser vel bare at disse bloggerne er en fortsettelse av noe liknende som har vært før. Men før hadde ikke ungdom muligheter med internett og sosiale medier til å formidle seg på. Personlig så leser jeg ikke hva de skriver, jeg er ikke i målgruppen. Men jeg må innrømme at jeg litt fascinert av dette fenomenet. Noe må de ha å fare med , for de treffer en hel del andre ungdommer med innleggende sine.

For å kunne se hvordan framtiden blir, kan man studere ungdom og de som vokser opp i dag. De bringer med seg varsler om hva det er som vil komme (Frønes og Brusdal 2001). Nå håper jeg kanskje ikke at serier som Paradise Hotel og Big Brother , der ungdom har sex på tv, er en indikator på noe som vil komme, men det vil vel tiden vise. Noe blir vel luket bort.

Som en kjent visepoet sa en gang på begynnelsen av 1960-tallet: The times they are a’changing…