Sosiologiblogg

Før, da jeg gikk en tur på butikken, for om lag 15-20 år siden, så var det annerledes i samfunnet vårt. Da kom jeg gjerne på butikken med handlelisten. Som regel traff jeg på en del mennesker jeg kjente og kunne slå av en prat, jeg kunne stå å snakke med venner og kjente en lang stund. Så gikk jeg hjem og hadde kanskje fått en stor dose med sosial kontakt bare i løpet av handleturen.

Går jeg i en butikk i nærmiljøet i dag, så er det ikke like mange folk og treffe og jeg merker at det ikke er tid til å snakke med de jeg treffer eller så har ikke de tid til å prate med meg. Det som slår meg er at med alskens sosiale medier, Facebook, snap-chat og liknende media, så er kontakttiden vi er vant til å ha med hverandre blitt kortere. Sitter vi på face book, så er vi vant til sporadisk kontakt som varer mye kortere. Kontakttiden med hver enkelt person vi møter er blitt kortere i takt med at antall Face book-venner har økt. Mange har installert Facebook-appen på sin smart-telefon. Da blir vi i enda større grad frakoplet omgivelsene i rundt oss og vi forholder og mere til de kontaktene vi har på appen enn de menneskene vi møter i det daglige.

Overført til butikken så blir det da at vi bare ser hverandre, og bare registrerer at vedkommende er der , eller ikke det engang. Butikken blir det nye chatterommet der vi kan ignorere og blokkere vedkommende vi ikke vil snakke med.

Vi er ikke nødt til å forholde oss fysisk til hverandre. Dette gjør noe med oss tror jeg , vi blir vant til å forholde oss til hverandre gjennom en pc-skjerm. Hjernen blir innstilt på at sosiale møter vare kortere. Likedan blir hjernen programmert til å motta mer sosial stimuli pr sekund enn ved vanlig sosial kontakt, dette fordi at varslene som kommer til enhver tid stimulerer lyst-senteret i hjernen som blir da enda mer grådig på å bli tilfredsstilt..

Rent helsemessig så fungerer vi sånn at når vi fysisk er i samme rom, så vil hjernen vår registrere signaler ifra andre og vi vil fange opp andres energier og nyte et fysisk fellesskap, selv om vi ikke snakker med alle i rommet. Professor i positiv psykologi, Barbara  Fredrikson hevder at det er nesten sunnere å være i et fysisk samme rom med folk vi ikke kjenner, enn å være på et nettsted og ha såkalt viral kontakt med hverandre. Internett og sosiale media kan aldri erstatte fysisk nærvær.

Enkelte har begynt å praktisere nett-frie dager. Dette synes jeg er meget positivt. Da kan kroppen får hvile ifra den konstante stimulien en tid.